Stortinget - Møte tirsdag den 3. juni 2025 (under arbeid)

Dato: 03.06.2025
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 444 S (2024–2025), jf. Dokument 8:273 S (2024–2025))

Søk

Innhold

Merknader

Referatet er under arbeid. Innleggene blir publisert fortløpende så snart de foreligger.

Sak nr. 5 [12:30:06]

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Dag-Inge Ulstein, Kjell Ingolf Ropstad og Olaug Vervik Bollestad om styrking av undervisningen om kristendom og kristen kulturarv i KRLE-faget (Innst. 444 S (2024–2025), jf. Dokument 8:273 S (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten ordne debatten sånn: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringa.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringa, og de som måtte tegne seg på talerlista utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Hege Bae Nyholt (R) [] (komiteens leder og ordfører for saken): Først vil jeg benytte anledningen til å takke komiteen for godt arbeid. Jeg vil også benytte anledningen til å takke komitérådene, tekstsenteret og andre instanser som sikrer at vi har muligheten til å gjøre best mulig politisk arbeid til enhver tid. Jeg vet at det er travle tider for alle, og da er det på sin plass å takke dem som ikke er like synlige som stortingsrepresentantene. Det tenker jeg kanskje kler denne debatten litt ekstra, når vi skal snakke om nettopp etikk og livssyn. Også takk til Kristelig Folkeparti for å løfte debatten om kristendom og kristen kulturarvs rolle i skolen.

Jeg vil gå over til å si noe om Rødts syn. For Rødt er det grunnleggende at man skal vise respekt for ulike religioner og livssyn. For å sikre et raust og inkluderende samfunn for muslimer, ateister, kristne og humanister, for å nevne noen, er det nødvendig med kunnskap.

Jeg tror jeg har sagt utallige ganger fra denne talerstolen at skolen er vår viktigste fellesarena for barn og unge, men grunnen til at det gjentas ofte, er at det er sant. Dermed er altså skolen kanskje den viktigste arenaen for å fremme kunnskap som nettopp skal sørge for raushet og toleranse.

Rødt er uenig med forslagsstillerne i at én religion skal løftes høyere i norsk skole framfor andre. Vi vil ha filosofi-, livssyns- og religionsfag som ikke favoriserer noen trosretning. Å løfte én religion framfor andre bidrar til å svekke kvaliteten i undervisningen av de andre religionene og av faget som helhet.

Vi bør vise lærerne våre tillit og ha tro på at de kan formidle både norsk kultur og historie, som er grunnleggende for å sikre både anerkjennelse og befolkningens vilje og evne til å verne om og styrke kulturelle uttrykk, tradisjoner og håndverk. Når man er trygg på sin egen kultur, er det også lettere å være åpne for andre.

Rødt støtter ikke Kristelig Folkepartis forslag.

Lise Selnes (A) []: Først av alt vil jeg også takke alle dem som legger til rette for alle disse sakene vi jobber med, og debattene vi har. Jeg vil også særskilt takke saksordføreren i denne saken, vår eminente komitéleder som gjennom snart fire år har styrt oss med trygghet og verdighet.

For Arbeiderpartiet er det viktig at norske elever får kunnskap om kristendommen og den kristne kulturarven i norsk skole. Undervisning om vår humanistiske og kristne kulturarv gir oss forankring, samler oss og gir oss en forståelse av samfunnet vi lever i. Derfor er dette forankret i opplæringslovens formålsparagraf. Det er et verdigrunnlag som alle fag skal være med på å realisere.

KRLE-faget i norsk skole skal gi norske elever kunnskap om og forståelse for de store verdensreligionene, det skal gi elevene våre økt respekt og toleranse for ulike tros- og livssyn, og det skal hjelpe elevene til etisk refleksjon og kritisk tenkning om dilemmaer og hjelpe dem å utforske egne verdier og tanker og egen tro. KRLE skal også gi kunnskap om vår kristne kulturarv, som ligger til grunn for hvordan samfunnet vårt her i Norge er bygd opp.

Det er også viktig at elever i norsk skole får kunnskap om verdens religioner. Det er nødvendig for den mangfoldige befolkningen i vårt land, slik at vi kan forstå og respektere hverandre uansett hva slags bakgrunn vi har. I KRLE-faget er dette helt grunnleggende. Samtidig er det slik i dag at om lag halvparten av undervisningen i KRLE-faget handler om kristendomskunnskap. Kristendom er også nevnt eksplisitt i kompetansemålene i læreplanen vår. Med bakgrunn i dette støtter ikke Arbeiderpartiet dette Dokument 8-forslaget.

Jan Grønningen (H) []: Da jeg tok sete som vararepresentant i denne salen i går, fikk jeg en melding fra min sønn som er avgangselev i den videregående skolen. Han kunne fortelle at han var kommet opp i muntlig eksamen i faget religion. Jeg gratulerte og kunne replisere at det hadde faktisk jeg også, og håper derfor at stortingspresidenten kan krysse fingrene for at både far og sønn består sin eksamen.

Høyre deler Kristelig Folkepartis engasjement for å sikre at barn og unge får innsikt i kristendommen og den kristne kulturarven. Det er grunnleggende for å forstå norsk historie, identitet, kunst og demokrati, og verdier som menneskerettigheter, likestilling og rettsstat. Derfor er jeg fornøyd med at Solberg-regjeringen fastsatte at om lag halvparten av KRLE-faget skal handle om kristendom. Det gir kristendommen en naturlig og viktig plass i undervisningen, samtidig som det ivaretar mangfold og respekt for ulike trostradisjoner. Men vi mener at det er uklokt å låse faget til eksakte prosentandeler i lov eller læreplan. Faget skal være en arena for refleksjon og mangfold, ikke en regnskapsøvelse.

Vi ser hvert år, særlig i førjulstida, at samfunnsdebatten om skolegudstjenester blusser opp. Dette illustrerer et vedvarende behov for tydelig informasjon om skolens rolle og ansvar. Høyre har vært tydelig på at skolegudstjenester skal være et frivillig tilbud og ikke et pålegg. Det skal være rom for tradisjoner, samtidig som retten til fritak og respekt for trosmangfold skal ligge fast. Når skoler legger til rette for dette på en inkluderende måte, styrker det elevenes forståelse for samfunnets kulturarv uten å presse enkeltindividet. Vi mener derfor at skolens danningsoppdrag må suppleres med mer tydelig veiledning og informasjon, og ikke med overstyring eller mistro.

Det er også greit å være bevisst på Norges menneskerettslige forpliktelser. I Folgerø-dommen fra 2007 ble Norge dømt i Den europeiske menneskerettsdomstol fordi kristendommen hadde en så dominerende plass i det daværende KRL-faget at det kunne krenke foreldres rett til livssynsnøytral undervisning. Å innføre et krav om 75 pst. kristendomsundervisning vil kunne bringe oss til samme type konflikt med både EMK og FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter. Vi ønsker heller å styrke skolens rolle i å bygge felles referanser og kulturell forankring. Derfor støtter vi kunnskapsministerens initiativ om å utvikle støttemateriell som kan fremme fellesskap og forståelse for norsk kultur og tradisjon, inkludert kristen kulturarv, på tvers av fag.

Høyre vil stå opp for en verdiforankret skole, for kunnskap om vår kristne kulturarv og for et KRLE-fag som er både historisk forankret og inkluderende. Derfor støtter vi ikke forslaget, men vi støtter intensjonen – med klokere virkemidler.

Presidenten []: Representanten kan hilse hjem til sønnen og si at presidenten ikke kan si noe om innholdet, men framføringen var absolutt godkjent.

Kjersti Bjørnstad (Sp) []: Kristendommen og den kristne kulturarven former det norske samfunnet og har gjort det gjennom generasjoner. Det handler ikke bare om religion, det handler om språk, høytider, verdier og vår felles historie. Senterpartiet mener det er viktig at barn og ungdom i den norske skolen får grundig kunnskap om dette.

Vi deler engasjementet bak representantforslaget, men vi kommer ikke til å støtte det å endre fordelingen i KRLE-faget slik det er foreslått. Det avgjørende for oss er at faget fortsatt skal bidra til en bred og balansert undervisning i religion, livssyn og etikk, hvor kristendommen utgjør en vesentlig del, men hvor også kunnskap om andre trosretninger og livssyn inngår. Det styrker evnen til å leve i og med mangfoldet vi har i landet vårt.

Senterpartiet mener likevel at vi må gjøre mer for å løfte fram kristen kulturarv, norske tradisjoner og norsk historie i opplæringen. Det bør skje gjennom helhetlige endringer i læreplanverket, ikke gjennom rigid fordeling i ett fag. Derfor har vi fremmet forslag om at regjeringen bør sikre at dette innholdet får større plass i skolen, på tvers av fag. Jeg har også oppfattet det slik at statsråden er og har vært positiv til en slik endring av læreplanene, og jeg stusser derfor litt over at Arbeiderpartiet ikke støtter dette forslaget.

Vi har også lyst til å trekke fram skolegudstjenester som et viktig eksempel. Det er en norsk tradisjon som bør videreføres, og som mange barn, foreldre og lokalsamfunn verdsetter. Den norske kirke har en sentral rolle som bærer av kultur og tradisjon i hele landet, og skolegudstjenester må være en naturlig del av denne formidlingen – selvsagt innenfor rammen av frivillighet og respekt.

Vi har merket oss at statsråden har startet arbeidet med støttemateriell som skal styrke skolens arbeid med kulturarv og felles verdigrunnlag. Det er et viktig skritt, som vi støtter, for det handler om å gi elever felles referanser og økt forståelse av samfunnet de vokser opp i.

Vi trenger en skole som både gir røtter og viser vei, et KRLE-fag og et læreplanverk som samler og ikke splitter.

Med det tar jeg opp Senterpartiets forslag.

Presidenten []: Representanten Kjersti Bjørnstad har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Himanshu Gulati (FrP) []: Kristendommen og den kristne kulturarven er en viktig del av Norges historie, Norges identitet og våre tradisjoner og er mye av det som binder oss sammen som samfunn, uavhengig av hva slags religion, om noen, man selv måtte velge å tro på.

Fremskrittspartiet har flere ganger, senest for et par måneder siden, fremmet forslag som understreker dette, bl.a. gjennom vårt forslag om julegudstjenester i skolen. Under forrige regjering var vi også med på å sikre at om lag halvparten av KRLE-faget skal dreie seg om kristendommen.

Vi støtter økt opplæring i både kristendom og hva den kristne kulturarven betyr for Norge som samfunn, men vi mener at det er flere fag enn kun KRLE hvor dette hører hjemme, ikke minst historiefaget. Vi fremmer derfor vårt eget forslag, som jeg gjerne ønsker å ta opp, som går ut på at mengden undervisning om kristendom og kristen kulturarv bør økes i de relevante fagene i skolen. Vi vil også subsidiært støtte forslaget fra Senterpartiet, og vi oppfordrer både Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og alle andre partier til å støtte vårt forslag subsidiært.

Presidenten []: Representanten Himanshu Gulati har tatt opp det forslaget han refererte til.

Hadle Rasmus Bjuland (KrF) []: Når jeg hører debatten som går om kristendom og kristen kulturarv i KRLE-faget, er det verdt å stille spørsmålet: Hva er det som gjør Norge så unikt? Hva er grunnen til at vi i flere tiår har hatt den lykkeligste, mest tillitsfulle og rikeste befolkningen i verden? Tro det eller ei, men det handler ikke om brunost og gul Solo på påsketur – det handler om noe dypere enn det. Det er verdiene som vi i generasjoner har samlet oss rundt, som har gjort oss til en unik nasjon, og nå lever vi i en tid hvor mye av dette grunnlaget er sterkt truet og er under press. Da er ikke svaret å svekke det som forener oss som nasjon, men det er heller å styrke det. Derfor foreslår Kristelig Folkeparti i dag å øke andelen kristendomsundervisning i KRLE-faget til tre fjerdedeler. Vi må anerkjenne at noen verdier har vært mer betydningsfulle og viktigere for det liberale demokratiet, som vi forsvarer mer enn noen gang.

Kristningen av Norge var et fundamentalt oppgjør i vår historie, hvor vi tok avstand fra verdier vi ikke vil assosieres med i dag. Vi gikk fra en tid hvor den største skulle bli den første, til en ny kristen æra hvor alle mennesker hadde en ukrenkelig verdi i kraft av å være seg selv. Dette tankegodset har vi bygd på i generasjoner – ja, i hele 1 000 år har vi bygd landet på de kristne verdiene. Det har lagt grunnlaget for ytringsfriheten, religionsfriheten, menneskerettigheter og rettsstat. I disse tider må vi verne om disse grunnstrukturene, og derfor må vi også verne om våre felles verdier, som binder oss sammen som land.

Hvert år er det nye kamper med politikere på venstresiden som vil avvikle skolegudstjenester. Nylig kunne vi lese i avisen Vårt Land om barnehager i Oslo som ikke feirer påske, men som feirer «gul fest», i frykt for ikke å framstå inkluderende. Den same mistilliten ser vi i dette Dokument 8-forslaget, når SV, Venstre og Rødt mener at kristendommen ikke skal ha noen forrang i KRLE-faget, og ikke vil erkjenne kristendommens betydning i samfunnet. Her er det store mangler i historiefortellingen.

Med dette vil jeg ta opp Kristelig Folkepartis forslag i saken.

Presidenten []: Da har representanten Hadle Rasmus Bjurland tatt opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Skolen skal gi elevene historisk og kulturell innsikt og forankring, og skal lære ungene våre om felles verdier og tradisjonene som binder oss sammen som samfunn. Å ha solid kunnskap om vår felles historie og kultur er viktig for å forstå og være trygge på samfunnet vi lever i, og det er viktig for tilhørighet, for fellesskap og identitet.

Vår kristne humanistisk kulturarv er en viktig del av dette. Skolens verdigrunnlag er formulert i formålsparagrafen i opplæringsloven. Verdigrunnlaget bygger på en kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet. Dette er verdier som kommer til uttrykk i kristendommen og i andre religioner og livssyn, og som er forankret i menneskerettighetene.

KRLE er viktig i denne sammenheng. Elevene skal lære om religioner og livssyn. Faget skal legge til rette for demokratisk medvirkning, etisk refleksjon og bidra til at elevene utvikler dømmekraft. Elevene skal utvikle evnen til toleranse og til å leve i et mangfoldig samfunn, samt bevissthet om menneskeverd som en grunnleggende verdi i samfunnet vårt. KRLE er ikke et fag som gir opplæring til tro, men om tro. Faget er viktig for å forstå seg selv, andre og verden rundt oss. Faget skal bidra til respekt for ulikhet, og det er rett og slett en sentral del av skolens dannelsesoppdrag.

Det er naturlig at kristendommen har en viktig plass i KRLE-faget, fordi det er viktig å forstå hvordan den har formet samfunnet vi lever i, men det er ikke det eneste perspektivet som er viktig for å forstå dagens samfunn og verden rundt oss. Dersom tre fjerdedeler av undervisningen i faget skal brukes på kunnskap om kristendom, vil ikke faget lenger være det brede religions-, livssyns- og etikkfaget som følger av loven og læreplanverket, et fag som fungerer godt og har god forankring i skolen.

Både kunnskap om kristendommen, vår kristne kulturarv og innflytelsen på samfunnet vårt er allerede godt dekket i læreplanverket som helhet, og det er allerede i dag krav i læreplanen om at om lag halvparten av tiden i KRLE-faget skal brukes til kristendom. Jeg mener derfor det ikke er behov for den type læreplanendringer som forslagsstillerne foreslår.

Jeg er derimot opptatt av å styrke arbeidet med felles referanser og verdigrunnlag i skolen. Innspill jeg har fått, viser at det er behov for å utvikle støtte til skolens arbeid med verdigrunnlaget og opplæringen om kulturarven i de ulike fagene, og dette er et arbeid jeg allerede er i gang med.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Når jeg lytter på statsråden, og når jeg leser brevet til komiteen, opplever jeg kanskje at det er en avstand mellom det statsråden sier nå, og særlig det som står i brevet, og det jeg opplever at hun kanskje har uttrykt offentlig. Da tror jeg kanskje det er en fordel om hun også kan bidra til å bringe klarhet i det. Er det sånn at statsråden mener at kristendommen og den kristne kulturarv trenger noe mer plass i norsk skole? Eller er man 100 pst. fornøyd med gjeldende regler, med den fordelingen som er i dag? Er det sånn at man ikke ønsker noen endringer i det hele tatt? Det hadde vært veldig fordelaktig om statsråden klargjorde det, for i det offentlige rom har man kanskje fått et noe annet inntrykk.

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Jeg er litt usikker på hva representanten her viser til i det offentlige rom, men det er helt naturlig at kristendommen har en viktig plass i KRLE-faget, for det er viktig for å forstå det samfunnet og det Norge vi kjenner og har i dag. Det er sånn allerede i dag. Det er læreplanen vi snakker om, og læreplanene har allerede krav om at lag halvparten av tiden i KRLE-faget skal brukes til kristendom. Det mener jeg er helt riktig og viktig.

Så er det sånn at jeg ikke er fornøyd når det gjelder de veiledningsressursene som er i skolen knyttet til nettopp utdyping av det som står i læreplanene, men det er læreplanene i sin helhet. Det handler om mange ting. Det handler om at våre læreplaner i stor grad er lite konkrete, og jeg mener at vi kan bli enda mer konkrete, med valg av både leselister og sanglister og så videre, nettopp for å styrke det som faktisk samler oss som land, både i fortiden og ikke minst i framtiden.

Hadle Rasmus Bjuland (KrF) []: Det er verdiene som vi i generasjoner har samlet oss rundt, som har gjort oss til en unik nasjon. Kristendommen har lagt grunnlaget for ytringsfrihet, rettsstat og demokrati. Nå lever vi i en tid hvor veldig mye av dette er sterkt truet og under press, og da mener vi i Kristelig Folkeparti at vi må styrke det som forener oss, og ikke svekke det.

Dette forslaget i dag har to elementer i seg: både å styrke kristendomsundervisningen og å ta inn kristen kulturarv i KRLE-faget. Og hvorfor er statsråden imot å ta inn kristen kulturarv som et element i forslaget?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Gjennom hele skoleløpet skal elevene lære om den kristne kulturarven og om menneskerettighetene. Dette er tydelig i regelverket. Den kristne kulturarven er tematisert i overordnet del av læreplanverket og kommer tydelig til uttrykk i kompetansemålene på de ulike klassetrinnene. I KRLE-faget skal kristendomskunnskap utgjøre om lag halvparten av undervisningstiden.

Jeg kan utdype. Det står i opplæringsloven at opplæringen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet. Jeg vil også presisere at elevene skal lære å kjenne de verdiene og tradisjonene som bidrar til å samle menneskene i landet, og at kristen og humanistisk arv og tradisjon er en viktig del av landets samlede kulturarv og har spilt en sentral rolle for utviklingen av demokratiet vårt. Når det er sagt, mener jeg det er viktig at en blir mer konkret, og det arbeidet er jeg fullt i gang med.

Hadle Rasmus Bjuland (KrF) []: Vi hører at statsråden i dag har mange fine ord om KRLE-faget, kristendommen og kristen kulturarvs betydning i samfunnet. Men med dagens KRLE-fag skal barna lære om en rekke religioner som har preget av andre lands kulturer, samtidig som det blir vanskelig å ha plass til en stor nok del av kristendommen og kristen kulturarv. Hvorfor mener statsråden at religioner som buddhisme og hinduisme skal ta så stor del av KRLE-faget?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Det er sånn at størstedelen av faget i dag er til kristendommen, det har jeg vært inne på flere ganger, og faget i sin helhet er viktig for at man skal forstå seg selv og forstå andre og verden rundt oss. Faget skal i sin helhet bidra til respekt for ulikhet, og det er rett og slett en sentral del av skolens dannelsesoppdrag, og derfor er det også viktig å se til andre steder i verden og hvordan det er der.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Det er umulig å forstå vår sivilisasjon, vår kultur og hvem vi er, uten å forstå kristendommens unike plass gjennom vår historie, og som grunnlag for våre verdier – det vi definerer som vestlige verdier og som norske verdier. Den vestlige sivilisasjonen er uløselig knyttet til kristendommen. Den er altså helt fundamental for de gode samfunnene som Vesten har skapt, som jeg vil hevde – og det er utvilsomt viktig – at overgår alle andre samfunn verden har sett, i den forstand at vi har mer frihet, vi har mer stabilitet, og vi har bedre liv enn det man ser i andre kulturer og i andre kulturkretser. Dette har vokst ut av kristendommen. Det er helt fundamentalt. Det var et brudd med unåden i oldtidens moral, som står i kontrast til nåden og menneskeverdet i kristendommen.

Dersom man mener – og det er slik jeg oppfatter sosialistene som uttaler seg i denne saken – at det eksempelvis ikke skal ha noen annen plass enn andre religioner, som f.eks. islam, da er vi på ville veier. Det er en oppskrift på ikke å forstå seg selv. Det er en oppskrift på å gi andre kulturer, andre religioner, en plass i vårt samfunn som de ikke naturlig har. Jeg vil i hvert fall advare sterkt mot det. De kristne verdiene er altså så innarbeidet i vår kultur, de er i vårt kulturelle DNA, og når vi snakker om menneskeverd og menneskerettigheter, har alt dette sitt opphav i kristendommen.

Det er nok riktig som Kristelig Folkeparti er inne på, at kristendommen bør ha en større plass i KRLE-faget, uten at man bør sette noen prosentsats på det. Samtidig må vår kristne kulturarv også få en større plass både innenfor historie, samfunnskunnskap og norsk – ja, egentlig innenfor alle relevante fag i norsk skole, for dersom det går elever ut av norsk skole og ikke forstår den kristne kulturarvs viktighet for vårt samfunn, har den norske utdanningen sviktet.

Hege Bae Nyholt (R) []: Som en av de omtalte sosialistene som mener noe om dette, kjenner jeg et behov for å kommentere innlegget til representanten fra Kristelig Folkeparti.

Innimellom lages det noen myter og forestillinger om hva som foregår i norske skoler og norske barnehager. Vi ser det hver vår. Samtidig som hvitveisen kommer, kommer også forestillingene om fetisjshow i barnehagen, når vi faktisk sitter og fargelegger regnbueflagg. Det er også en slags forestilling om at man ikke kan synge en julesang eller snakke om påske, osv. Det er helt sikkert sant at det er en barnehage som hadde gul uke. Jeg er helt sikker på at det er etter en nøye vurdering, en pedagogisk diskusjon og en avgjørelse, på samme måte som når man i Nordland feirer at solen kommer. Man har ikke blitt mayatilbedere av den grunn. Man er solhungrig.

Jeg har i barnehagen under et måltid demonstrert hvordan Jesus red inn på eselet i Jerusalem, på samme måte som jeg har hatt foreldreopplæring i hva pinse er for noe. Jeg har også latt meg imponere over Skage barnehage i Nord-Trøndelag, som har Ramadan-kalender. Det er fullt mulig å være inkluderende.

Jeg har allerede avslørt at jeg har et år med rytmisk sportsgymnastikk bak meg. Jeg har også bak meg et år med religionsvitenskap. Da lærte jeg en ting, nemlig at kristendommen ikke oppsto i et vakuum. Den bygger på tidligere religioner som den har særs mange likhetstrekk med, og ikke minst er det en videreføring av andre religioner og livssyn. Vi kan ikke forholde oss til kristendommen som om den er den eneste religionen som skal undervises, eller som er det som har sikret oss et demokrati. Som sosialist vil jeg si at f.eks. arbeiderbevegelsen er en ganske relevant bevegelse å snakke om, hvis vi først skal snakke om demokrati og organisasjonsfrihet, osv. Det er mennesker som har slåss for ytringsfriheten og for organisasjonsfriheten. Det er også sånn at det har skjedd mange overgrep i religionens navn. Det får også være en del av undervisningen.

Jeg vil på det sterkeste oppfordre til at vi som landets øverste folkevalgte på ingen måte er med og opprettholder myten om at det skjer en masse rart og spekulativt preget av en slags wokebevegelse rundt omkring i landets barnehager og skoler. Det gjøres godt pedagogisk arbeid. La oss vise de ansatte tillit.

Nils T. Bjørke hadde her teke over presidentplassen.

Øystein Mathisen (A) []: Jeg må si at føler denne debatten egentlig har mer med debatter som er i andre land å gjøre. Det er en import av konflikter og debatter andre steder, og man prøver å etablere dem i Norge også Man prøver å bygge på motsetninger, og man prøver å bygge forskjeller og avstand.

I denne debatten og i arbeidet med dette innlegget til representantforslaget har det vært helt tydelig hvor mye og hvor stor plass de kristne verdiene, den kristne kulturarven og de felles referansepunktene som ligger i det, har i norsk skole. Ministeren har også vært oppe og tydeliggjort at man må gjøre et bedre arbeid og ha støttemateriell for det. Det ligger i regelverket vårt. Det ligger i læreplanene. Det er masse rom i et KRLE-fag, der halvparten er viet kristendommen.

Spørsmålet er hva slags skole vi egentlig ønsker oss. Vi ønsker jo ikke en skole som skal definere for ungene hva som er rett, og hva som er galt. Vi skal gi dem verktøyene til å gjøre egne vurderinger, til å innhente informasjon, reflektere og forstå verden de lever i, og som de har rundt seg. Da kan ikke noe defineres som bedre eller viktigere enn noe annet.

Før denne debatten sa representanten Bjuland, som deltar i debatten, i media at «Kristne verdier er bedre enn andre». Et sånt utgangspunkt og et sånt utsagn og så mene at man skal gjøre et sånt vedtak, gjør det helt umulig, i alle fall for meg, å kunne være med på det. Definisjonen som brukes som grunnlag for at man skal ha mer kristendom i faget, er at det er bedre verdier. Jeg skal ikke definere noen andres verdier. Noen av mine grunnverdier er åpenhet og forståelse for andre, og jeg synes skolen skal legge til rette for at alle skal få lov til å utvikle de verdiene selv. Vi skal ikke definere og bestemme det for noen som helst andre.

Når representanten Bjuland også angriper venstresiden, med partiene Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, og sier at det er stor mangel på historieforståelse, er det også å trekke det ganske langt å si at grunnen til at det norske folk er så lykkelig, er takket være de kristne verdiene og den kristne kulturarven. Det er mye som ligger bak. Velferdsstaten vi har, det trygge, gode landet vi har, og arbeidsmulighetene for folk, har også betydning. Å si at det er kristne verdier som er grunnlaget for det, er i alle fall en ganske entydig tolkning av Norges historie.

Kristendommen har spilt en viktig rolle i det landet vi har. Det har utviklet oss sammen med andre ting vi har blitt utsatt for. Opplysningstiden, som kom med tenkere som Voltaire, Kant og Locke, har også bidratt til det landet og den grunnloven vi har, med religionsfrihet, og som også sier at vi skal bygge på den historien vi har med den kristne kulturarven.

Grunnen til at vi har så små konflikter i Norge, er disse verdiene. Om vi skulle satt noen verdier over andre basert på religion, vil det ikke gjøre oss bedre rustet for å møte de utfordringene vi står foran.

Hadle Rasmus Bjuland (KrF) []: Etter å ha hørt denne debatten vet jeg ikke helt hvor jeg skal begynne, for det er mye å ta tak i. Jeg vil likevel kanskje begynne med å kommentere det som kom sist her, fra Arbeiderpartiet, for jeg blir litt overrasket over at Arbeiderpartiet legger seg på samme bunnivå som Venstre, SV og Rødt gjør i sine merknader, når de kommer med denne manglende stoltheten over det verdigrunnlaget som har vært helt avgjørende for landet vårt.

Hvis det ikke går an å si at noen verdier er bedre enn andre verdier, vitner det kanskje om hvorfor vi trenger akkurat denne diskusjonen, hvorfor vi trenger akkurat denne debatten. Ja, vi må erkjenne at det er noen verdier som har vært mer betydningsfulle for de grunnleggende frihetene som vi forsvarer. Da må vi ikke være likegyldige og si at alle verdier er like bra, og at alle kulturer er like bra, for det er noe som er særskilt for oss ved at vi bor her i dette landet, som vi har nytt godt av, og som vi i enda større grad må forsvare i tiden som kommer.

Jeg er bekymret fordi veldig mange unger akkurat nå vokser opp uten de samme referansepunktene som generasjonene før hadde. De ser ikke på de samme barne-tv-kanalene, de har ulike telefoner med ulike algoritmer, de blir matet med ulik informasjon. Nettopp derfor tror jeg det er viktigere at vi verner om de felles referansepunktene som den kristne kulturarven representerer, som nettopp kan være med og binde oss sammen som land, der vi kan ha en felles forståelse av noen grunnleggende friheter som har vært helt avgjørende for det samfunnet vi har.

Når vi i tillegg vet at det er eksempler på barnehager som ikke vil feire påske, i frykt for å ekskludere, og heller vil feire gul fest, vitner det om hvor lite stolthet det er i de verditradisjonene og den kulturarven vi er en del av. Jeg mener at skal vi klare å inkludere andre i vårt verdifellesskap, er vi helt avhengig av å kunne stå opp for norske verdier, norske kristne verdier. Da kan vi ikke ha denne relativismen som venstresiden her i dag tar til orde for, som egentlig gjør meg ganske overrasket og sjokkert, for jeg trodde ikke at det sto så ille til som det gjør.

Jeg må også si at når jeg leser innstillingen fra komiteen og ser hvordan Venstre, SV og Rødt sier at det er veldig viktig at vi ikke framhever kristendommen framfor andre religioner, mener jeg at denne debatten ikke er karikert. Det er kanskje viktigere enn noen gang at vi tar den nettopp i denne sal.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Representanten Nyholt fra Rødt og representanten Mathisen fra Arbeiderpartiet hadde helt sikkert ikke tenkt det, men de bekrefter jo egentlig problemet og grunnlaget for hvorfor vi i det hele tatt har denne diskusjonen, nemlig denne håpløse relativiseringen: Alle verdier er like gode, og det er ikke forskjell på ting. Den relativismen som plager oss i Vesten som en sykdom, må motsies. Derfor er denne debatten nødvendig.

Det er altså ikke sånn at alle verdier og verdisyn og religioner har lik verdi, i hvert fall ikke hvis man skal legge til grunn hvordan menneskene som lever under de regionene og de verdiene, opplever det. Det er en grunn til at vi har frihet i Vesten og ikke har det i mange andre deler av verden. Det har vokst ut av kristendommen. Det trenger man ikke å ha særlig mye historisk opplesing på for å forstå.

Til det å da trekke inn opplysningstiden – som om opplysningstiden kom fallende og bare sånn helt tilfeldig oppsto i Vest-Europa, i Vesten: Det skjedde jo fordi det var et grunnlag for at vi kunne få en opplysningstid, noe som igjen hadde sammenheng med kristendommen. Alle disse tingene henger sammen.

Til det å snakke om at ting har lik verdi, og at vi ikke skal ha noen objektive sannheter: Den tiden bør være forbi. Det finnes objektive sannheter. Det finnes verdier som er bedre enn andre. Det finnes sivilisasjoner, kulturer og land som det er bedre å leve i enn andre. Det er bare en sannhet. Det er sikkert ubehagelig for sosialistene å forholde seg til, for det er gjerne de landene som er styrt av sosialister det virkelig ikke er særlig bra å leve i. Men det er altså ikke mindre riktig av den grunn.

Da framstår det ganske merkelig at man mener at man liksom skal likestille fremmede kulturer og religioner i norsk kontekst med kristendommen og den kristne kulturarv. Det viser at det er behov for denne debatten. Det viser at det er behov for et oppgjør med det jeg oppfatter som en nedsnakking av vår egen kulturarv, en nedsnakking av det som har vært grunnlaget gjennom 1 000 år i Norge og i 2 000 år for den vestlige sivilisasjonen, nemlig kristendommens sentrale plass og arven etter den, som definerer oss i dag.

Hege Bae Nyholt (R) []: Det er sikkert underholdende, interessant og kanskje et billig triks å liksom dra i tvil moralen til folk i den andre politiske leiren, men det er jo ikke det dette handler om. Hvis det er noen tvil, så har jeg troen på fellesskapet, jeg har troen på de kollektive løsningene, og jeg mener at arbeiderbevegelsen har vært avgjørende for det demokratiske samfunnet vi lever i. Og ja, jeg mener også at det er mye godt å finne i alle verdens religioner.

Jeg vet også at det er forskjell på hvilket land man vokser opp i, og hvilken mulighet man har til å uttale seg, og så videre. Blant annet et av de landene som Fremskrittspartiet ofte har sett til, USA, begynner å bli et vanskelig land å leve i for svært mange, og hvor våre norske studenter ikke får fullføre studiene sine.

Det denne diskusjonen handler om, er jo utdanningssystemet vårt. Den handler ikke om meg eller Mathisen og hva vi måtte mene eller ikke mene. Om det er noen trøst, er jeg døpt, så det finnes kanskje også et håp for meg. Dette handler om vi har tillit til at landets lærere, barnehagelærere, barne- og ungdomsarbeidere, assistenter og miljøterapeuter klarer å formidle ulike kulturer og verdier til ungene våre. Det har jeg. Den tilliten har jeg til lærerskoleutdanningene, til barnehagelærerutdanningene, til alle dem som har gått barne- og ungdomsutdanningene, og så videre. Jeg har troen på at de klarer å formidle, fordi jeg selv har gått i den norske skolen, fordi jeg selv har jobbet i den norske skolen, fordi jeg har venner som jobber der, og fordi jeg har unger som kommer hjem og skal lære om kunst i buddhismen, men som også skal lære om kristendommen – fordi de har etiske diskusjoner, fordi de har diskusjoner om livssyn.

Det som bekymrer meg med den norske i barnehagen og den norske skolen, er at det ikke er nok folk på jobb til å gjøre jobben. Det er ikke nok ansatte. Det er ikke god nok bemanning til å ha den tette, gode oppfølgingen og til å kunne undre seg: Hvorfor er det sånn at ikonostasen i den kristne historien har mange likhetstrekk med hvordan det ble framstilt i egyptisk mytologi? For den har det. Den bygger på det. Er det noen linjer vi kan dra fra førkristne tider inn i kristne tider, som vi fortsatt ser i dag? Det er spennende diskusjoner å ta. Og hva har det å si for dagens barn og unge?

Jeg er helt enig i at det er et problem at vi ikke ser samme barne-tv – godt nok og ofte produsert i DDR for vår generasjon. Jeg er helt enig i at det er et problem at alt er lov og ingenting er lov. Men det løser vi ikke ved å sette spørsmålstegn ved de ansatte i barnehage og skole sin mulighet til å formidle gode verdier.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Eg kom litt uforvarande inn i denne debatten for å halde eit innlegg i neste sak, men eg finn det rett å ta ordet, for det kan ikkje bli ståande igjen som eit etterlate inntrykk at dette er ein debatt mellom ei høgreside og ei venstreside. Det er det overhovudet ikkje. Dette er ein debatt mellom liberale verdiar og djupt, djupt kristenkonservative verdiar, som representanten Bjuland representerer.

Eg skal gje representanten frå Kristeleg Folkeparti rett på eitt punkt. Det er at den debatten han dreg opp, kanskje er viktigare no enn nokon sinne. Det har han rett i. Kva er årsaka til det? Jo, dei syna representanten frå Kristeleg Folkeparti uttrykkjer her, om kristendom eller at kristne verdiar er betre enn andre verdiar, som han i dag seier i alle landets aviser. Det er dette som no skjer i USA, med president Trump. Ofra for det er minoritetar, kvinner og folk med ein annan bakgrunn, som no må leve liv i frykt. Det er dette som no skjer i Russland, der ein har hatt president Putin, som år for år har jobba seg tettare saman med kyrkja, og miksa saman religion – kristen religion – og politikk på ein måte som er mildt sagt farleg. Dette skjer i land etter land, og det er den kulturkrigen Kristeleg Folkeparti no ønskjer å dra opp her i Noreg også.

At denne debatten er viktigare enn nokon gong, er eg 100 pst. einig i. Det er då vi må stå opp for dei liberale verdiane, for menneskerettane, for det Noreg faktisk er. Den europeiske menneskerettsdomstolen har påpeikt – ut frå det grunnleggjande felles verdigrunnlag vi har i den vestlege verda – at det norske KRL-faget ikkje i tilstrekkeleg grad har teke omsyn til foreldras religiøse og filosofiske overtyding.

Vi skal ha eit liberalt og pluralistisk samfunn. Det er ikkje eit verdilaust samfunn, men det er ikkje eit samfunn der kristenkonservative verdiar får lov til å leggje sitt mørke teppe utover andre menneske sin fridom, anten ein er kvinne, representerer andre religionar eller andre minoritetar. Vi skal ha fridom for alle, ikkje minst i den Pride-månaden vi no er inne i.

Dette er no alvor. Seinast for nokre dagar sidan samanlikna Kristeleg Folkeparti sin fyrstekandidat i Hordaland i eit avisinnlegg 1. juni 2025 med 9. april 1940, som dagar då Noreg blei angripe. Det som skjedde 9. april 1940, var at Noreg blei angripe av ei framand okkupasjonsmakt. Det som skjedde 1. juni 2025, var at vi fekk innført ei ny abortlov. Den samanlikninga talar for seg sjølv.

Presidenten []: Representanten Hadle Rasmus Bjuland har hatt ordet to gongar tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Hadle Rasmus Bjuland (KrF) []: Jeg synes at disse beskyldningene som kommer fra Venstre, er dypt usaklige og virkelig ikke hører hjemme i denne debatten her. Det må gå an å ha en diskusjon om hvordan vi skal innrette KRLE-faget, og hvilke verdier som skal være med og kommuniseres i det faget, uten at en skal være med og skape et inntrykk av at dette er en slags amerikansk kulturkrig. Dette er bare med på å polarisere debatten enda mer, med å begynne å trekke fram at det er ytre høyre-krefter dette egentlig handler om. Det er så feil som det kan bli.

Skal vi verne disse liberale verdiene og det liberale demokratiet vi er stolte av, og som representanten Bjørlo snakker veldig varmt om, er det feil historiebeskrivelse ikke å erkjenne at det er de kristne verdiene som har vært helt avgjørende for at vi faktisk har de liberale verdiene. Jeg vil gjerne at representanten Bjørlo skal vise til hva slags samfunn som kan ha liberale verdier, uten at det er de kristne verdiene som har vært avgjørende for det.

Presidenten []: Representanten Per-Willy Amundsen har hatt ordet to gongar tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Jeg må si jeg ikke lar meg sjokkere, men jeg lar meg nesten sjokkere over representanten Bjørlos utsagn fra denne talerstolen. Det er å gå ekstremt langt å slå representanter som tar til orde for å ta vare på vår kristne kulturarv, i hartkorn med ekstreme holdninger og ekstreme politiske bevegelser. Det vil jeg ta sterk avstand fra, men det viser behovet for å ta denne debatten nok engang, for folk har den type holdninger jeg oppfatter at representanten Bjørlo er eksponent for. I den grad man kaller det å være liberal, vil jeg si det er en ganske autoritær liberal tilnærming, hvor man slår alle man ikke liker, i hartkorn med ekstreme grupper. Jeg synes ikke det bidrar til å holde denne debatten på et verdig nivå. Jeg må si det er virkelig nedslående at Venstre står for de holdningene.

Presidenten []: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 5.

Forrige kapittel
Neste kapittel