Presidenten [16:36:42 ]: Etter ønske
fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Mudassar Kapur (H) [16:37:13 ] (ordfører for saken): Vi skal
nå behandle et representantforslag fra stortingsrepresentantene
Drevland Lund, Seher Aydar og Geir Jørgensen om å gjenreise en sosial
boligpolitikk til beste for folk.
Først vil jeg takke komiteen for et godt samarbeid
i saken. I forbindelse med behandlingen har komiteen fått inn skriftlige
høringssvar. I dette representantforslaget er det 30 forslag, og
forslagsstillerne vil sikkert selv redegjøre for forslagene sine
senere i debatten. Jeg regner også med at de andre partiene vil
redegjøre for sine standpunkter.
Jeg går da over til Høyres synspunkter i saken.
Det er en sterk tradisjon for å eie egen bolig i Norge, og selveierdemokratiet
er en bærebjelke i vårt samfunn. Det bidrar til et mangfoldig privat
eierskap, økt sparing og gode bomiljøer. Å eie egen bolig gir større
økonomisk trygghet og forutsigbarheten for familiene og kan ha en positiv
effekt på barns oppvekst.
Omtrent 80 pst. av innbyggerne eier sin egen
bolig, og hele 90 pst. eier sin egen bolig i løpet av livet. Dette
er en tradisjon vi må verne om. Samtidig opplever mange at det blir
vanskeligere å komme inn på boligmarkedet, spesielt i pressområder
der prisene stadig når nye høyder. Hovedårsaken til at boligprisene
går opp, er en ubalanse mellom tilbud og etterspørsel.
I representantforslaget fremmes det 30 ulike
forslag. Jeg har ikke tid til å kommentere hvert enkelt, men jeg ønsker
å trekke fram de to siste forslagene om bostedløshet. Det er et
viktig tema. I perioden 2012 til 2020 ble antallet bostedsløse nesten
halvert, men nå ser man at utviklingen har snudd. Kirkens Bymisjon
slo alarm tidligere i år om at 7079 husstander var i midlertidig
botilbud i Norge i 2024, og av disse var 645 barnefamilier bostedsløse.
Det er tre ganger så mange som samme statistikk viste i 2020.
Den negative utviklingen krever tiltak, og
det er et politisk ansvar å hjelpe vanskeligstilte med å komme seg
inn på boligmarkedet og motvirke at innbyggerne i Norge blir bostedsløse.
Derfor har Høyre i Stortinget et eget representantforslag om å utarbeide
en ny nasjonal boligsosial strategi, slik at arbeidet med bostedsløshet kommer
i gang på nytt igjen på en god måte, og at vi sørger for at trykket
holdes oppe i en såpass viktig sak. Selv om vi ikke er enig i inngangen
i akkurat disse forslagene, mener jeg allikevel det er bra at de
løftes fram. Jeg håper Rødt vil støtte Høyre i vårt mer treffsikre
forslag når det etter hvert kommer til behandling.
Siri Gåsemyr Staalesen (A) [16:40:39 ] : For Arbeiderpartiet
er det viktig å føre en sosial boligpolitikk som sikrer alle et
godt sted å bo, med forutsigbarhet og trygghet. Arbeiderpartiet
er opptatt av at man gjennom boligpolitikken skal legge til rette
for et velfungerende boligmarked med gode offentlige rammevilkår,
slik at færrest mulig blir vanskeligstilt på boligmarkedet.
For at flere skal få en god og trygg bosituasjon,
er regjeringen opptatt av å føre en ansvarlig økonomisk politikk
for å redusere prisveksten og stoppe renteøkningen. Husbankens låneramme
er styrket med 70 pst., og regjeringen gjør det enklere og raskere
å realisere boligprosjekter. I tillegg er bostøtten styrket flere
ganger, både i 2024 og i 2025.
Regjeringen har hatt på høring et forslag om
at kommunene i arealplan kan gi planbestemmelser i utbyggingsområder
om flere ikke-kommersielle boligtyper, som studentboliger og kommunale
utleieboliger. Forslaget om studentboliger som eget arealformål
er vedtatt i ny kart- og planforskrift og trer i kraft 1. juli i
år. Regjeringen jobber videre med oppfølgingen av de øvrige forslagene
i høringen og kommer tilbake til saken så snart som mulig.
Regjeringen jobber også med å effektivisere,
digitalisere og standardisere plansystemet. Kommunal- og distriktsdepartementet
veileder kommuner, fylkeskommuner og andre deltakere i planprosessen,
bl.a. gjennom digitale landsdekkende kanaler, som planlegging.no.
Å sikre studentene flere rimelige boliger er
viktig for et sunt leiemarked. Siden 2022 har Arbeiderpartiet sørget
for tilskudd til bygging av totalt 8 184 nye studentboliger og bedre
økonomiske rammer ved å øke kostnadsrammen og tilskuddssatsene til
bygging. Det har hatt effekt. Nå er det rekordhøy byggeaktivitet,
med 5 000 studentboliger under bygging. Hovedvekten av de nye tilskuddene
har gått til studentboliger i de største studiebyene, der behovet
er størst. Det bidrar også til å redusere presset på det private,
ordinære leiemarkedet. I 2025 ble antallet tilsagn til bygging av
studentboliger økt fra 1 650 til 3 050. Tilskuddssatsen ble økt
til 40 pst. av kostnadsrammen for hele landet.
Husleieloven spiller en viktig rolle for husholdningenes
botrygghet og forutsigbarhet på leiemarkedet. Regjeringen ønsker
å fornye loven, og vi vil gjøre endringer som bedrer leiernes botrygghet.
I NOU-en Ny boligleielov har husleielovutvalget levert en grundig
utredning som gir oss et godt grunnlag for å fornye husleieloven.
Kathrine Kleveland (Sp) [16:43:53 ] : Senterpartiet støtter
forslaget om å be regjeringen legge til rette for bygging av flere
rimelige studentboliger gjennom Husbankens tilskuddsordning. Studentboliger
er et godt tiltak for studentene, og det hjelper på boligmangelen
og en byggebransje som sliter.
I distriktene er det store utfordringer med
boligmangel, så dette gjelder slett ikke bare byene. Senterpartiet
var med på å gjenreise Husbanken da vi var i regjering. Vi økte
lånerammen i Husbanken med 13 mrd. kr i den perioden Senterpartiet
satt i regjering. De siste årene har rundt 1 mrd. kr av Husbankens
låneramme gått til lån til utleieboliger og lån til boligkvalitet
i distriktskommuner i sentralitetsklasse 5 og 6.
Det er viktig at regjeringen følger opp dette
viktige arbeidet, bl.a. i bygdevekstpilotene. Derfor stemmer vi for
de forslagene som omhandler Husbankens mulighetsrom i distriktskommuner.
Vi ber regjeringen utrede handlingsrommet for rentekompensasjon
ved kommunale boliginvesteringer for distriktskommuner. Vi ber også
regjeringen utrede et eget distriktstilskudd under Husbanken som
skal gå til privatpersoner eller boligbyggelag som vil bygge ut
nye boliger i distriktskommunene.
Til slutt vil jeg ta opp de forslagene Senterpartiet
er en del av.
Presidenten [16:45:29 ]: Representanten
Kathrine Kleveland har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Per-Willy Amundsen (FrP) [16:45:45 ] : Når jeg leser representantforslaget
og forslagene fra Rødt, aner jeg nesten ropet etter Einar Gerhardsen
og 1950-tallets løsninger. For all del, det var viktige politiske
løsninger som kom på plass etter annen verdenskrig, etter 1945 og
på 1950-tallet, da store deler av Norge var brent ned. Nord-Troms
og Finnmark måtte gjenreises fullstendig i sin helhet. Man hadde
mangel på kapital, og man hadde ikke et marked som fungerte. Da
måtte man ta i bruk statlige virkemidler. Derfor etablerte man også
Husbanken. Husbanken var sentral, den var viktig, og man hadde ingen
alternativ. Det var helt andre løsninger som krevdes den gang.
I 2025 ser verden ganske så annerledes ut.
Vi har kapital tilgjengelig. Vi har private bedrifter som er i stand til
å håndtere store prosjekter, bygge boliger og utvikle lokalsamfunn.
Man trenger ikke statlige virkemidler i den grad man har hatt tidligere.
Verden er annerledes. Så må man gjerne ønske seg tilbake til 1950-tallet,
men 1950-tallets løsninger er avleggse – dessverre, for dem som
kanskje skulle ønske seg dem. Når man da leser hva som er viktig,
vet jeg ikke hvor mange ganger dette ordet ikke-kommersiell boligbygging
går igjen, i forslaget fra Rødt, men det er mange ganger. Det jeg
ikke klarer helt å få tak på, er: Hva er egentlig ikke-kommersiell
boligbygging – for hvis det er ikke-kommersielt, kan det jo umulig
være bedrifter som bygger disse boligene? Ja, hvem er det? Er det
et kollektiv av arbeidere? Altså hvem er det som skal gjøre dette
dersom man ikke skal bruke kommersielle bedrifter til å bygge boliger?
Jeg er veldig redd for at det blir veldig få boliger bygd med den
type tiltak.
Dernest ser man at man løfter frem kommunale
boliger som liksom en hederssak som skal rydde opp i boligmarkedet.
Da bør det være all grunn til å advare. Da kan man bare se til Europa,
hvor man har en stor andel kommunale boliger, også i Danmark og
Sverige, og hvor man har enorme integreringsproblemer knyttet til
det. Noe av det viktigste vi kan sørge for, er at folk eier sin egen
bolig. Det er et av de viktigste tiltakene mot gettoisering, men
heller ikke det evner Rødt å se. I det hele tatt er dette oppskriften
på en negativ utvikling, færre boliger og større fattigdom og kriminalitet.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [16:48:59 ] : Først vil eg takke
Raudt for å fremje mange gode forslag. Vi i SV støttar veldig mykje
av dette, men ikkje absolutt alle forslaga.
Eg trur at det er svært viktig nettopp å få
bygd opp ein ikkje-kommersiell utleigesektor. Sidan det var etterspurt
her no, kan eg forklare det: Det er sjølvsagt slik at den som byggjer
bustadene, skal få dekt kostnadene med å byggje dei. Det vil alltid
måtte vere slik, også i ein ikkje-kommersiell marknad. Men når det
er snakk om ikkje-kommersielle bustader, er det rett og slett at
ein har ein viss priskontroll på husleiga, og at ein også har ei prioritering
av kven som får bustadene. Det er det vi manglar no i bustadpolitikken,
etter 50 år med frislepp, der det einaste kriteriet er kven som
har pengar, og den som har mest pengar, får bustaden. Det er det
som skaper klassedelte byar. Vi fekk eit veldig godt eksempel på det
då komiteen var i Paris, med det store utbyggingsområdet som vi
besøkte. Der var det 50 pst. kommunale bustader, det var prioritert
kven som skulle få dei, og også regulert husleige. Det var også
reine sjølveigarbustader i det same. Difor støttar vi desse forslaga,
for vi trur det rett og slett er noko som det er stort behov for
i norsk bustadpolitikk no, når over ein million leiger. Det er ikkje
berre i Noreg dette skjer, men eigarlinja er ikkje god nok for å
løyse desse problema. Den historiske erfaringa frå 1950-talet er
ikkje at ein skal byggje sameleis som på 1950-talet, men det verka
faktisk veldig godt for å skaffe bustader til alle som hadde bruk
for bustader.
Vi støttar at Husbanken må brukast aktivt inn
i dette for å få det til. Vi tenkjer også at det hadde vore ein
fordel om kommunane kunne kjøpe ein del bustader til kostpris, altså
ikkje nødvendigvis til marknadspris. Det er eit grunnleggjande prinsipp
at ein skal få dekt kostnadene når ein byggjer, men det er ikkje
nødvendigvis ein menneskerett at det er marknaden og den som har
mest pengar til å betale med, som skal få alle bustadene, verken
til å eige eller leige, viss ein skal sørgje for at alle har ein
plass å bu.
Eg tar opp SVs forslag.
Presidenten [16:51:50 ]: Representanten
Birgit Oline Kjerstad har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Tobias Drevland Lund [16:51:59 ] : Jeg synes det første minuttet
av Amundsens innlegg egentlig var ganske bra, men i de to andre
raknet det litt, så la meg ta for meg Rødts syn på denne saken.
Rødt fremmer 30 forslag her i dag, og ingen
får flertall, ikke ett eneste ett, og det er dessverre synd, for
hva trengs i boligpolitikken? Jo, politikk. Vi må tørre å ta tilbake
kontrollen, tørre å ta politisk styring, og ikke bare på autopilot
la markedet herje med folk, som vi har forsøkt helt siden 80-tallet,
før jeg ble født.
LOs boligindeks viser at fra 2015 til 2025
har det vært et dramatisk fall i andelen boliger vanlige arbeidsfolk
har råd til å kjøpe, fordi boligprisene har vokst fortere enn lønningene.
Det betyr at veldig mange yrkesgrupper ikke har råd til å bo der
arbeidsplassene er, sier Fagforbundets leder Mette Nord. Rødt mener
vi må gjenreise Husbanken som det viktigste boligpolitiske verktøyet.
Og boligbyggingen er på det laveste nivået siden 1946. Likheten
mellom 1946 og i dag er at det også nå er behov for en aktiv boligpolitikk
og en sterk husbank. Husbanken var selve bærebjelken i den sosiale
boligpolitikken som ble ført i tiårene etter krigen, som den gangen
finansierte størsteparten av boligene som ble bygd i Norge, helt
fram til 1990-tallet, noe som i sin tur ga vanlige folk med vanlige
inntekter muligheten til å kjøpe seg sitt eget sted å bo.
Rødt foreslår også utbygging av en allmenn
boligsektor i Norge, slik som de blant annet har i Danmark. For
å starte utbyggingen av en slik boligsektor må plan- og bygningsloven
endres slik at kommunene kan stille krav til at en viss andel av
boligene som bygges, skal være allmenne boliger utenfor markedet
som er prisregulerte.
Rødt mener at modellen med leieboersamvirker, som
blant annet Leieboerforeningen har utarbeidet, bør ses på som en
av flere modeller for ikke-kommersiell utleie av leieboliger.
Husbanken må også få en ledende rolle i finansiering
av utbyggingen av den allmenne boligsektoren, og så bør staten som
en stor tomteeier stille til disposisjon de store arealene og store
områdene de har, for nettopp å bygge allmenne boliger i de arealene.
Da kan jeg også nevne Bane Nor som en stor tomtearealeier som spekulerer
og opererer som en hvilken som helst annen privat bedrift.
Men boligpolitikk er ikke bare politikk for
byene. Vi trenger også boligpolitikk for folk i distriktene, og
skal vi nå målsettingen i distriktsmeldingen om å øke folketallet
i distriktskommunene på sentralitetsnivå 4, 5 og 6, trengs det en
aktiv boligpolitikk for distriktene. Derfor foreslår vi tiltak som
rente- og momskompensasjon for boligstiftelser og mener at det bør
vurderes. Husbanken bør kunne yte tilskudd til flere distriktskommuner
enn i dag, og Husbankens distriktsrettede virkemidler må styrkes.
Jeg innser at jeg må tegne meg på nytt for
et nytt innlegg.
Presidenten [16:54:58 ]: Da anses Rødts
forslag for opptatt.
Statsråd Kjersti Stenseng [16:55:14 ] : Jeg er veldig glad
for den oppmerksomheten boligpolitikken får om dagen. Regjeringen
er opptatt av å føre en sosial boligpolitikk som skal sikre alle
et godt sted å bo, med forutsigbarhet og trygghet. Vi ønsker å sikre
gode boforhold både for dem som eier sin egen bolig, og for dem
som leier.
I 2024 la regjeringen fram boligmeldingen,
som presenterer fire innsatsområder i boligpolitikken: Flere skal ha
mulighet til å eie sin egen bolig, leiemarkedet skal være trygt
og forutsigbart, vi skal ta vare på de boligene vi har, og bygge
de vi trenger, og vi må forsterke innsatsen for dem som ikke klarer
å skaffe seg eller beholde en egnet bolig.
Å skaffe seg en bolig er først og fremst noe
hver og en av oss har ansvar for selv. Jeg er opptatt av at vi gjennom boligpolitikken
skal legge til rette for et velfungerende boligmarked med gode offentlige
rammevilkår, slik at færrest mulig blir vanskeligstilt på boligmarkedet.
Kombinasjonen av økte renter, bokostnader og leiepriser har skapt
en veldig krevende situasjon på boligmarkedet, og vi må jobbe på
flere fronter for å bedre situasjonen. Vi må sørge for at det bygges
flere boliger – det er en hovedårsak til det presset vi opplever
nå –, og vi må stimulere til at det blir enklere og mer forutsigbart
å realisere flere gode boligprosjekter.
Husbanken er nevnt av flere og er en viktig
støttespiller for kommunene. Vi har styrket lånerammen til Husbanken
med totalt 13 mrd. kr og foreslår nå å styrke den ytterligere. Vi
har styrket bostøtten i flere runder, både i 2024 og i 2025. Vi
gir mer tilskudd til studentboliger, og det bygges rekordmange nå.
Vi jobber også for å fornye husleieloven.
Noe av det aller viktigste regjeringen kan
gjøre, er å føre en ansvarlig økonomisk politikk, og det må vi fortsette
med for å få kostnader og renter ned.
Det viktigste målet med boligpolitikken er
at alle har et godt sted å bo. Vi skal fortsette å jobbe for å bevare det,
og ikke minst styrke innsatsen.
Presidenten [16:57:31 ]: Det blir replikkordskifte.
Heidi Greni (Sp) [16:57:51 ] : I forrige sak sa statsråden
i ordvekslingen at det er mange ting som skal til for at du får
boligbygging i distriktet, bl.a. finansiering av bolig, og det er
aldeles sant. I boligmeldingen som ble levert for et for et års
tid siden, kanskje, står det:
«Regjeringa vil vurdere ytterlegare
verkemiddel, blant anna tilskot for bustadbygging i distrikta og
tiltak for å redusere tapsrisikoen ved bygging.»
Her er det fremmet tre forslag som går ut på
finansieringsordningen, nettopp for å øke boligbygging i distriktene.
Og, det er klart, jo mer du bygger i distriktene, dess mindre press
blir det på byene. Ingen av de tiltakene får støtte fra Arbeiderpartiet.
Hva er Arbeiderpartiets løsning på økt boligbygging i Distrikts-Norge?
Statsråd Kjersti Stenseng [16:58:47 ] : Jeg sa nettopp at Husbankens
låneramme har blitt økt, historisk, ikke minst i samarbeid med Senterpartiet,
som satt i regjering, og det kommer også distriktskommunene til
gode. Tilsagnsvolumet i distriktskommunene har mer enn doblet seg
siden 2020, så det skjer også positive ting på boligfronten.
Vi har også etablert en ny tilskuddsordning
til boligtiltak i distriktene, og det mener jeg er en god ordning, som
en også må vurdere, når en fortsetter å styrke Husbanken, om en
skal legge mer midler inn der.
Så har vi bygdevekstavtaler, og bolig er en
viktig del av dem, for de kommunene som er en del av bygdevekstavtalene.
Vi har også lagt inn en egen tilskuddsordning til etablering og
tilpassing av boliger for privatpersoner i kommuner i Finnmark som
er med på bygdevekstpilotene.
Så jobber Husbanken aktivt for å bistå kommuner
i distriktene, for å legge til rette for mer boligbygging.
Heidi Greni (Sp) [16:59:47 ] : Norman-utvalget var jo veldig
tydelig på at hvis du skulle få opp boligbyggingen i distriktet,
måtte du ha en tapsrisikoavlastning, eller et tilskudd, momskompensasjon
eller en lignende ordning. For skal du bygge i en distriktskommune,
må du være sikker på at du skal ha samme kjerringa og samme jobben
hele livet, som det ble sagt, for du vil aldri få igjen det det
koster å sette opp bygget. Derfor etterlyser jeg en politikk som
gjør det mulig at også unge kan få bygge i en distriktskommune.
De har på en måte dobbelt egenkapitalkrav, for de har det vanlige
egenkapitalkravet og så må de dekke gapet mellom panteverdi og byggekostnader
i tillegg.
Det står veldig mange på vent for å komme i
gang. Hva vil regjeringen gjøre for at det skal bli enklere å bygge
i distriktskommuner?
Statsråd Kjersti Stenseng [17:00:46 ] : Jeg kan skrive under
på at det er dyrt å bli skilt når du bor i en distriktskommune,
fordi det er vanskelig både å kvitte seg med boliger og å kjøpe
nye boliger.
En del av de tiltakene jeg nevnte i stad, mener
jeg er gode tiltak for å få fart på boligbyggingen i distriktene. Så
er det jo det med finansielle ordninger, f.eks. en rentekompensasjonsordningsordning:
Vi vet jo at en rentekompensasjonsordning binder opp midler i lang
tid, alt handler om prioriteringer av midler, så jeg er uenig i
at vi skal utrede en egen rentekompensasjonsordning nå. Vi vet også
at momskompensasjonsordningen er en ordning som ikke er en støtteordning,
men som finansieres gjennom reduserte statlige overføringer, som
da må finansieres på en måte, hvis den skal utvides.
Jeg tror på å fortsette å styrke tiltakene
som kan få fart på boligbyggingen i distriktene. Det aller viktigste
er å få byggekostnadene ned.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [17:02:00 ] : Eg er veldig glad
for at SV i forhandlingar med regjeringa og regjeringspartia fekk
på plass ei auka satsing på studentbustader og auka tilskotssats
til studentbustader, for det er på ein måte ein ikkje-kommersiell
utleigesektor som vi allereie har. Då lurer eg på:
Husbanken la i 2024 fram rapporten sin om leigemarknaden,
som syner at talet på særleg barnefamiliar og einslege foreldre
som bur aleine med ungar, veks kraftig, og at dei har dårleg butryggleik
og veldig dårleg økonomi. Dette påverkar oppveksten til ungane.
Kva vil statsråden gjere for å få på plass fleire sånne typar bustader,
som ikkje nødvendigvis er studentbustader, men som er for dei som
har låge inntekter? Når vi manglar utleigebustader, kan eg ikkje
forstå at det er nokon risiko for økonomien og rentene og så vidare
å bruke meir pengar på akkurat det?
Statsråd Kjersti Stenseng [17:03:04 ] : Jeg deler bekymringen
over at det er mange som nå står uten et ordentlig botilbud. Jeg
tror mange av de tiltakene som vi ikke minst har fått til i godt
samarbeid med SV, styrker Husbanken, som har både startlånsordninger
og mange andre ordninger for boligsosial bygging. Husbanken gjør
et veldig godt arbeid for å kartlegge boliger som står ledige og
kan leies ut. Ikke minst har vi økt bostøtten i flere runder i fellesskap
for å bistå dem som strever på leiemarkedet.
Jeg mener vi fortsatt skal styrke Husbanken,
og at Husbanken er et av våre viktigste verktøy. Vi vet at veldig mange
kommuner står i en krevende situasjon nå fordi de også har bosatt
mellom 80 000 og 90 000 ukrainske flyktninger. Det er helt riktig
og nødvendig, men det betyr også at presset er ekstremt stort nå.
Jeg mener vi skal fortsette å styrke Husbanken, bruke bostøtten
som et virkemiddel og gjøre det vi kan for å bygge flere gode boliger
Birgit Oline Kjerstad (SV) [17:04:06 ] : Takk for svaret. Det
er klart at ein har gjort nokre grep, men det er likevel noko som
manglar i gjennomføringsevna til regjeringa. Vi har føreslått f.eks.
tilskot til utleigebustader, og Leieboerforeningen har laga ein
modell – også på oppdrag frå Husbanken, dei var med på å lage modellen
med ein samvirkeorganisert utleigesektor. Så alt ligg klart. Vil
statsråden arbeide for å prøve å skape denne nye, ikkje-kommersielle
bustadsektoren som vi treng så sårt?
Statsråd Kjersti Stenseng [17:04:48 ] : Ikke-kommersielle utleiere,
som ideelle aktører, stiftelser, kommuner og studentsamskipnader,
er en veldig viktig del av tilbudet for dem som er i leiemarkedet.
Vi har bedt Husbanken støtte opp om alternative boligmodeller
som kommuner og andre aktører etablerer. Ikke minst kan en få gode
tilvisningsavtaler mellom utbyggere og kommuner, der en viss andel
av leilighetene skal leies ut av kommunen. Så er det helt riktig
at Leieboerforeningen har fått midler fra departementet og Husbanken
for å utvikle en samvirkemodell for ikke-kommersielle leieboliger.
Utredningen viser også at det er ganske krevende å få det til, og
vi vet at skal vi bygge opp en ikke-kommersiell sektor, krever det
betydelig finansiering. Så jeg tror mer på at vi skal fortsette
økningen vi har gjort ved å bygge studentboliger, som noe veldig
riktig for ikke-kommersielle boliger, og lette trykket i leiemarkedet
på den måten.
Tobias Drevland Lund (R) [17:06:04 ] : Det er jo slik at ingen
av Rødts 30 forslag får flertall her i dag, dessverre. Det er noen
hederlige unntak med støtte fra både SV og Senterpartiet, men ikke
Arbeiderpartiet. Jeg lurer litt på om det likevel er noen av disse
30 forslagene statsråden synes er gode, og som man kan jobbe videre
med, selv om de ikke blir vedtatt her i dag. Rent personlig synes
jeg selvsagt dette er god politikk. Jeg vil også tro dette er noe
som Arbeiderpartiets velgere, i hvert fall noen av dem, er enig
i. Vi vet også at det kommer større krav fra fagbevegelsen, fra
LO og fra Fellesforbundet, om å føre en mer aktiv og sosial boligpolitikk.
Mitt spørsmål til statsråden er derfor: Er
det likevel noen av disse 30 forslagene statsråden synes er gode, selv
om de ikke blir vedtatt?
Statsråd Kjersti Stenseng [17:06:53 ] : Ja, det er mye jeg
synes er bra her, og ikke minst kan jeg være enig i mye av det som
ligger i intensjonen. Jeg er uenig i de 30 forslagene. Jeg mener
likevel vi har god politikk for å følge opp veldig mye av det som
er målet i forslagene her.
Representanten nevnte plankapasiteten i kommunene
– eller han nevnte det ikke, men det er berørt. Jeg er veldig opptatt
av at vi skal styrke plankapasiteten og sikre at arealplanleggingen
går mer effektivt. Vi har hatt ute på høring et forslag om at kommunene
kan sette formål for areal. Vi har allerede vedtatt det for studentboliger.
Det kan gå an å gjøre mer med borettslagsmodeller og andre arealformål
som er med på å styrke det boligsosiale.
Så er jeg veldig opptatt av at vi skal følge
opp den boligsosiale loven. Det har representanten og jeg diskutert før.
Vi vet også at det er et veldig stort potensial for at kommunene
følger opp den på en bedre måte.
Presidenten [17:07:55 ]: Replikkordskiftet
er omme.
De talere som heretter får ordet, har også
en taletid på inntil 3 minutter.
Tobias Drevland Lund (R) [17:08:05 ] : Jeg skal nødig ikke
forlenge debatten for mye, men representanten Amundsen spurte hva
disse ikke-kommersielle boligene innebærer. Det er for så vidt et
godt spørsmål, for det kan virke litt fjernt i Norge å snakke om
noe som skal være utenfor det ordinære markedet, men det er noe
som ikke er fjernt hvis vi bare ser på våre naboland, som f.eks.
Danmark, som vi ser mye til.
Denne komiteen har jo vært på komitéreise til
nettopp Danmark og lært om de allmenne boligene som de har i Danmark.
Det er ikke snakk om kommunale boliger, men det er snakk om boliger
som drives av ikke-kommersielle, altså nonprofit-stiftelser. Det
er egentlig en ganske god beskrivelse av hva den allmenne boligsektoren
i Danmark er, bl.a. i boligmeldingen, som regjeringen kom med for
over et år siden. Der skriver regjeringen:
«Allmennbustader i Danmark utgjer om
lag 20 prosent av bustadmassen. Bustadane er ikkjekommersielle og
husleiga skal berre dekkje bygging og drift av bustadene. Kommunane
kan sjølv bestemme kven som skal tildelast ein bustad. Såkalla allmenne
bustadorganisasjonar byggjer bustadene, og kommunen har tilsyn med
at dei byggjer i tråd med lovverket. Almennbustadlova styrer bygging
av bustadene. Finansiering er samansett. I 2015 blei planlova endra
slik at kommunane kan stille krav om at opptil 25 prosent av bustadene
i eit nytt lokalplanområde skal vere bustader omfatta av almennbustadlova.»
Det er nettopp det, det siste her, vi foreslår.
Skal vi klare å få på plass en sånn sektor i Norge, må det også være
verktøy og muligheter for kommunene å stille krav om at en viss
andel av boliger i boligmasse skal være nettopp ikke-kommersiell.
Det er egentlig ikke snakk om at alle skal bo i kommunal bolig.
Tvert imot: Det er snakk om at noen boliger skal være utenfor det
kommunale og utenfor det private, men være prisregulerte ikke-kommersielle
allmenne boliger.
Vi trenger ikke å tenke oss til et fjernt land
eller en annen tid; dette skjer i Norden. Norge er dessverre et
boligpolitisk u-land på veldig mange områder. Vi ligger langt etter.
De siste 40 årene har vi latt markedet dure på. Resultatet er at
arbeidsfolk med vanlige inntekter knapt har råd til å kjøpe seg
et sted å bo, i hvert fall i pressområdene. Det er det som er resultatet
av dagens politikk.
Det at Rødt nå prøver å tenke nytt, prøver
å komme med forslag til endringer, til reguleringer, til å ta kontrollen
over boligpolitikken tilbake, burde egentlig møtes med litt mer
nysgjerrighet og entusiasme enn fordømmelse fra første stund. Jeg
mener hvert fall at det er veldig mye å lære av det vi gjorde riktig
i Norge etter krigen.
For å referere tidligere arbeiderpartistatsminister Trygve
Bratteli: Han uttalte den gangen han var finansminister på 1950-tallet
at det er en menneskerett å eie en egen bolig, men han sa samtidig
at ingen skal tjene seg rike på andres bolignød.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [17:11:27 ] : Eigarlinja har stått
veldig sterkt i norsk bustadpolitikk heilt sidan etter krigen, men
så skjedde det ei deregulering i 1980, der ein gjekk frå å ha meir
regulering av bustadmarknaden til at ein sa at dette her er eit
privat ansvar, og det er marknaden, pris, tilbod og etterspørsel
som skal styre prisane. Det gjer at vi nesten ikkje har noko anna
verkemiddel enn at det er god og rask planregulering, og så er det
den som betaler mest, som får bustadene.
Eg meiner at desse forslaga her kunne vere
med på å lage til ein sektor og ein bustadpolitikk også for dei
24 pst. i Norge som leiger bustad. Mange leiger bustad fordi dei
ønskjer å leige, men dei aller fleste hadde gjerne ville eigd, viss
dei hadde hatt ein foreldrebank, viss dei hadde hatt ei løn, og
viss dei hadde eit liv som gjorde at det var mogleg å få eige. Eg
er heilt sikker på at det ville løne seg for samfunnet å bruke meir
midlar på å skaffe ein tryggare busituasjon for folk.
Eg må seie litt meir om dei forslaga som vi
ikkje støttar. Når det gjeld det med definisjon på ikkje-kommersiell
bustad, sa statsråden at det er vanskeleg, men det er også vedteke.
Det har Stortinget allereie vedteke i ein budsjettavtale med SV.
Det fekk fleirtal, men det har ikkje kome nokon definisjon.
Så er det dette at regjeringa skal fremje forslag
til ein regel som vil gjeve kommunen høve til å stille krav til
utbyggjarar om at ein viss del av bustadene i eit utbyggingsprosjekt
skal reserverast til kommunale bustader. Det er vi for, men at kommunen
skal kjøpe eller leige leilegheiter under marknadspris, trur vi
er vanskeleg å kunne krevje, sånn som det er no.
Forslag 28 står vi ikkje inne i, men eg vil
melde ifrå om at vi skal stemme for det, for det å styrkje plankompetanse
i kommunane trur eg er kjempeviktig framover.
Elles håper eg verkeleg, om desse forslaga
ikkje får fleirtal no, at det i neste stortingsperiode kjem eit
endå sterkare trykk på det å skaffe alle ein bustad som dei har råd
til.
Presidenten [17:14:20 ]: Flere har ikkje
bedt om ordet til sak nr. 13.