Skriftlig spørsmål fra Ingrid Fiskaa (SV) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:1859 (2024-2025)
Innlevert: 04.04.2025
Sendt: 04.04.2025
Besvart: 09.04.2025 av utenriksminister Espen Barth Eide

Ingrid Fiskaa (SV)

Spørsmål

Ingrid Fiskaa (SV): Vil utanriksministeren legga press på overgangsregjeringa i Syria slik at dei melder seg inn i Den internasjonale straffedomstolen, og vil Noreg stilla opp med ressursar slik at domstolen kan starta opp etterforsking så snart som råd?

Begrunnelse

Den siste tida har det kome urovekkande nyhende om lynsjing og drap av sivile alawittar og kristne i Syria. Det er uklart kva omfang valdshendingane har, og kva rolle dei nye styresmaktene har i dei.
At Assad-regimet var skuldig i grove brot på menneskerettane er derimot heva over tvil. Det er viktig at både nye og tidlegare brotsverk vert etterforska og dei ansvarlege vert straffa. Straffefridom gir grobotn for lynsjing og utanomrettsleg vald som vil ramma uskuldige, og gjer forsoningsprosessen mellom dei ulike folkegruppene i Syria svært vanskeleg.
Syria har ikkje eit skikkeleg rettssystem og har behov for internasjonal støtte i denne prosessen. Syria treng Den internasjonale straffedomstolen, men landet er ikkje medlem av ICC.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Syria står overfor store utfordringar etter å ha levd under det undertrykkjande Assad-regimet i over 50 år, og med ein blodig krig i 13 år. Mange menneskeliv er tapte, mange menneske er forsvunne, det er store materielle øydeleggingar og mange har flykta eller har vorte fordrive.
Valdshendingane me så gå føre seg i det vestlege Syria i midten av mars er svært urovekkjande og blir teke på djupt alvor. Noreg har gitt tydeleg uttrykk for at dei skuldige må stillast til ansvar og for kva forventningar me og det internasjonale samfunnet har til dei nye syriske styresmaktene. Dette vart formidla mellom anna i Brussel 17. mars då statssekretær Kravik møtte utanriksministeren i Syria i samband med den årlege Syria-konferansen som EU arrangerer. Dei syriske styresmaktene har sett ned ein kommisjon for å granska kva som skjedde. Kommisjonen må vera uavhengig og open om arbeidet sitt, og han må givast rom til å utføra oppdraget.
Andre alvorlege overgrep og brotsverk i Syria, inkludert dei som vart gjort over fleire tiår under Assad-regima, bør også undersøkjast. Det er følgjeleg viktig at arbeidet til kommisjonen blir følgt av eit rammeverk for ei breiare gransking, og som dekkjer ein lengre tidsperiode.
Det er eit generelt prinsipp i internasjonal strafferett at statane sjølv har hovudansvaret for å etterforska og straffeforfølgja eventuelle brotsverk. Normalt har det lokale rettsapparatet best tilgang på vitne og anna bevismateriale. Den internasjonale straffedomstolen (ICC) har ei komplementær rolle og kan etterforska saker der statane manglar evne eller vilje til sjølv å straffeforfølgja.
Kampen mot straffritak for dei mest alvorlege internasjonale brotsverka krev samordna innsats frå alle statar. Noreg oppmodar alle land til å bli statspart til Roma-vedtektene som oppretta ICC. Eit land kan også gi ICC jurisdiksjon til å etterforska brotsverk gjort på territoriet deira eller av borgarane deira, utan å bli statspart. Me oppmodar andre land til også å vera tydelege i si støtte til ICC, og til å samarbeida fullt ut med domstolen.
I dei årlege budsjettforhandlingane i ICC arbeider Noreg for at domstolen til kvar tid skal ha tilstrekkelege ressursar til å utføra oppgåvene sine, men også fleksibilitet til å handtera løpande utvikling. I lys av det konfliktbiletet me no står overfor meiner me derfor at budsjettet bør aukast, slik at domstolen ikkje blir avhengig av ad hoc-bidrag i samband med konkrete situasjonar.
Det finst tre særskilde FN-organ som jobbar med dokumentasjon og etterforsking av menneskerettsbrot i Syria. The International, Impartial and Independent Mechanism (IIIM), som skal hjelpa til i etterforsking og rettsforfølging av personar ansvarleg for dei mest alvorlege brotsverka under internasjonal lov gjort i Syria sidan mars 2011, er eitt av desse organa. Noreg har støtta og samarbeidet med IIIM. Det finst også frivillige organisasjonar som arbeider på dette feltet, og som Noreg har kontakt med.
Regjeringa støttar uttalte ambisjonen til den syriske overgangsregjeringa om eit fredeleg og fritt Syria der alle syrarar er respekterte og inkluderte, og der grunnleggjande rettar blir varetekne for alle. Å sikra vern av sivile og styrkja den nasjonale tryggleiken er avgjerande for ein fredeleg og inkluderande politisk overgang. Forventningane til dei syriske styresmaktene er høge og utfordringane enorme, men risikoen ved å la vera å støtta Syria i denne kritiske fasen vil vera endå større, både for det syriske folket, nabolanda, Europa og for Noreg.