Sammendrag

Kunnskapsdepartementet legger i proposisjonen frem forslag til en ny folkehøgskolelov. Den nye loven vil erstatte gjeldende folkehøyskolelov.

Lovforslaget bygger på folkehøgskoleutvalgets utredning i NOU 2022:16 En folkehøgskole for alle – Vilkår for økt kvalitet og mangfold i folkehøgskolene.

Formålet med den nye loven er å få en oppdatert folkehøgskolelov som er bedre tilpasset samfunnet i dag, og som kan ruste folkehøgskolene for fremtiden, gjennom rammebetingelser som legger til rette for økt kvalitet og mangfold.

Departementet foreslår i proposisjonen å stille tydeligere kriterier for godkjenning av nye folkehøgskoler. Kriteriene det skal legges vekt på ved godkjenning av nye skoler, skal særlig gi bedre forutsigbarhet for søkerne, sørge for lokal forankring, tilknytning til lokalt nærings-, arbeids- og kulturliv, og bidra til økt kvalitet og mangfold i sektoren.

Departementet skriver at det er et mål å sikre god kvalitet på folkehøgskolenes virksomhet, og at folkehøgskolene driver profesjonelt innenfor forutsigbare rammer. Folkehøgskolene mottar et betydelig offentlig tilskudd som skal komme elevene til gode. Det er derfor sentralt at folkehøgskolene driver godt med klare ansvarsforhold og åpenhet om driften. Departementet foreslår derfor nye krav til skolenes virksomhet, blant annet krav om at folkehøgskoler skal være registrert i Enhetsregisteret med eget organisasjonsnummer, utvidede krav til styret ved skolene og at nye skoler som godkjennes etter loven, skal være organisert som aksjeselskap eller stiftelse.

For å legge til rette for en folkehøgskolesektor som er åpen for alle, uavhengig av funksjonsnedsettelser, familieøkonomi og skolebakgrunn, foreslår departementet at en del av formålet med folkehøgskolen skal være å bidra til mangfold og at folkehøgskolen skal være åpen for alle. Departementet foreslår også nye regler som skal sikre at studiereiser som gjennomføres, har et pedagogisk formål.

Departementet foreslår å presisere i loven at kravet til eksamensfrihet ikke er til hinder for at skoler som ønsker det, kan legge til rette for at folkehøgskoleelever tar videregående opplæring i fag som en del av kursopplegget.

Departementet mener det er behov for tydeligere krav til folkehøgskolene om å utarbeide opptaksregler med kriterier for opptak ved prioritering av søkere i situasjoner hvor det er flere søkere enn det skolen har kapasitet til, samt krav om at skolene har skoleregler som inneholder elevenes rettigheter og plikter. Departementet foreslår også tydeligere regler om i hvilke tilfeller skolene kan benytte reaksjoner som bortvisning og utvisning.

Komiteens behandling

Komiteen har invitert til å gi skriftlige høringsinnspill i saken. De skriftlige innspillene er sammen med sakens dokumenter tilgjengelige på stortinget.no.

Komiteen sendte brev til kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun med enkelte spørsmål knyttet til lovforslaget. Kunnskapsministerens svar av 15. mai 2025 følger som vedlegg til denne innstillingen.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Øystein Mathisen, Lise Selnes og Elise Waagen, fra Høyre, Margret Hagerup, Linda Hofstad Helleland og Kari-Anne Jønnes, fra Senterpartiet, Kjersti Bjørnstad og Kjerstin Wøyen Funderud, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati, fra Sosialistisk Venstreparti, Grete Wold, fra Rødt, lederen Hege Bae Nyholt, og fra Venstre, Abid Raja, viser til proposisjonen, som omhandler den nye loven om folkehøgskoler, som skal erstatte den tidligere loven fra 2002 om folkehøyskoler. Komiteen anerkjenner viktigheten av å oppdatere lovverket for folkehøgskolene for å sikre økt kvalitet og mangfold i tilbudet.

Komiteen mener lovproposisjonen på en god måte rammer inn skoleslagets særegenhet, skoleslagets viktige historiske opprinnelse og hvilke utfordringer og muligheter skoleslaget står overfor i dag.

Komiteen støtter at lovforslaget tydeliggjør at folkehøgskolene fortsatt skal være et fritt og autonomt supplement til det formelle utdanningssystemet, der internatet er en integrert del av læringsarenaen.

Komiteen viser til at lovforslaget bygger på den samfunnsrollen folkehøgskolene har hatt historisk, samtidig som den nye formålsparagrafen gir rom for folkehøgskolene til å fortsatt gi hver enkelt elev mulighet til å oppleve mestring, sosial tilhørighet og personlig utvikling.

Komiteen vil særlig fremheve to viktige satsingsområder for folkehøgskolene i årene framover:

• 1. Videreutvikle sin rolle som en del av det demokratiske fundamentet i Norge

• 2. Bidra til å redusere utenforskap. Folkehøgskolene har gjennom sin egenart gode forutsetninger for å inkludere unge som har falt utenfor arbeid og utdanning, eller som står i fare for å gjøre det.

Komiteen støtter departementets overordnede mål om å sikre god kvalitet på folkehøgskolenes virksomhet, og at folkehøgskolene driver profesjonelt innenfor forutsigbare rammer.

Komiteen støtter departementets målsetting om at nytt regelverk skal være forutsigbart og sikre likebehandling og transparens i sektoren.

Komiteen er opptatt av at folkehøgskolene skal være et attraktivt og tilgjengelig tilbud for alle som ønsker det, primært rettet mot unge voksne. Komiteen ønsker en folkehøgskolesektor som er åpen for alle, uavhengig av funksjonsnedsettelser, familieøkonomi og skolebakgrunn. Komiteen er enig i at en del av formålet med folkehøgskolen skal være å bidra til mangfold og at folkehøgskolen skal være åpen for alle.

Komiteen har merket seg at flere av høringsinnspillene peker på at personer med funksjonsnedsettelser ekskluderes fra mange skoler grunnet manglende universell utforming, og at det savnes en mer offensiv politikk for å sikre likestilt deltakelse.

Når det gjelder lovbestemmelser som ikke er omtalt i denne innstillingen, viser komiteen til proposisjonen og har ingen merknader.

Komiteen merker seg at Folkehøgskolerådet i sitt høringsinnspill til komiteen skriver at:

«Folkehøgskolene er geografisk vidt fordelt over det meste av landet og Folkehøgskolerådet mener derfor at sektoren kunne tatt et enda større samfunnsansvar dersom ordningen med kurs av kortere varighet også omfattet flere grupper enn ungdommer.»

Komiteen mener innspillet er viktig blant annet fordi 1/3 av de som velger folkehøgskole, ikke har fullført videregående skole. I den sammenheng mener komiteen at det er viktig at det utforskes hvilken rolle folkehøgskolene kan spille i inkludering av unge i utenforskap, og at det legges godt til rette for fleksible utdanningsløp.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, mener at folkehøgskoler er et viktig supplement til det formelle utdanningssystemet. Folkehøgskolene tilbyr et mangfoldig spenn i fag- og kurstilbud over hele landet, og gir mange elever ny lærelyst og motivasjon, samt ferdigheter og viktige erfaringer for livet. Videre bidrar flere folkehøgskoler til at elevene får et nødvendig miljøskifte, og nye impulser og modnes som individ og sammen som elevgruppe. Flertallet mener at folkehøgskoler må sikres forutsigbare rammer.

Flertallet ønsker økt aktivitet og rekruttering til folkehøgskolene som skoleslag og mener de tilfører noe viktig til dannelse for elevene som velger å gå folkehøgskole. Flertallet mener det er behov for å oppdatere og utvikle lovverket og rammer for å styrke folkehøgskolenes posisjon. Flertallet er derfor tilfreds med lovproposisjonen som nå er til behandling.

Flertallet merker seg de skriftlige innspillene som har kommet, og at flere av høringsinstansene i hovedsak støtter lovproposisjonen. Flertallet merker seg blant annet Folkehøgskolerådet, som mener lovproposisjonen på en god måte viser hvilke utfordringer og muligheter skoleslaget står overfor i dag, samt er tilfreds med forslag til ny formålsparagraf. Videre merker flertallet seg at Skolelederforbundet trekker frem sin støtte til ambisjonen om profesjonalisering og tydeliggjøring av ansvar i folkehøgskolesektoren.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet mener lovforslaget har truffet godt i balansen mellom behovet for å styre og samtidig gi folkehøgskolene tillit og frihet til å utvikle skoleslaget ut fra egen historiske tradisjon. Disse medlemmer mener de foreslåtte endringene i stort vil bidra til å styrke både profesjonaliteten og kvaliteten i sektoren.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre slutter seg i hovedsak til regjeringens forslag til ny lov om folkehøgskolen og mener forslaget fra regjeringen tar opp utfordringene folkehøgskolene har i dag, og rollen de spiller, på en i hovedsak god måte.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av tydeliggjøringen av at folkehøgskolene fortsatt skal være et fritt og autonomt supplement til det formelle utdanningssystemet, slik folkehøgskolene har vært siden etableringen for mer enn 160 år siden. Disse medlemmer mener at folkehøgskolene gjennom sin pedagogiske tilnærming med vekt på tillit og fellesskap bidrar til å legge grunnlaget for bevisste samfunnsborgere, og at det derfor er viktig at forslag til ny formålsparagraf gir rom for folkehøgskolene til å fortsatt gi hver enkelt elev mulighet til å utvikle seg og bidra til å løse samfunnsoppgaver vi som fellesskap møter i framtiden.

Komiteens medlemmer fra Høyre understreker at folkehøyskolene er en verdifull del av det norske utdanningssystemet, som bidrar til mangfold og valgfrihet for unge. Disse medlemmer fremhever folkehøyskolenes unike rolle i personlig utvikling, modning og refleksjon, og folkehøyskolenes positive effekter på motivasjon og gjennomføring av videre utdanning.

Disse medlemmer viser til regjeringen Solbergs støtte til folkehøyskolesektoren, blant annet gjennom etableringen av Sjøholt folkehøgskole, som hjelper ungdom tilbake i utdanningsløpet. Disse medlemmer mener det er viktig å sikre gode og forutsigbare rammevilkår for folkehøyskolene, slik at de kan fortsette å tilby utdanning av høy kvalitet og et mangfold av tilbud.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet slutter seg i hovedsak til regjeringens forslag til ny lov om folkehøgskolen og mener forslaget fra regjeringen tar opp utfordringene folkehøyskolene har i dag, og rollen de spiller, på en god måte.

Folkehøgskolene er en viktig del av det norske utdanningslandskapet, og det er av stor betydning at den nye loven gir rom for å ivareta og utvikle folkehøgskolenes posisjon som et særskilt og frittstående supplement til resten av utdanningssystemet. Disse medlemmer mener folkehøgskolene fortsatt skal være et skoleslag fritt for karakterer og eksamen, og der skolene utfordrer hele mennesket gjennom sin frie pedagogiske tilnærming.

Historisk har folkehøgskolene hatt en viktig samfunnsrolle, og gjennom sin pedagogiske tilnærming med vekt på tillit og fellesskap har de bidratt til å legge grunnlaget for bevisste samfunnsborgere som en del av det demokratiske fundamentet i Norge. Disse medlemmer anser at det å styrke fellesskapet og demokratiforståelsen blant unge om mulig er viktigere enn noen gang, slik Folkehøgskolerådet også fremhever i sitt høringsinnspill med følgende sitat fra Totalberedskapsmeldingen:

«En viktig del av dette er å skape bevissthet om hva et demokrati er nasjonalt og internasjonalt, og å bidra til en motstandsdyktig befolkning med kunnskap, vilje og mot til å stå opp for demokratiske verdier. Dette er ikke minst viktig i en tid der skillet mellom sant og usant kan bli mindre tydelig, og hvor forsøk på manipulasjon og påvirkning er en del av utfordringsbildet. Uten demokratisk bevissthet vil evnen til å stå opp for demokratiske verdier kunne svekkes, og aktører som ønsker å undergrave tillit og demokrati vil ha større mulighet for å lyktes.»

Disse medlemmer er opptatt av at folkehøgskolene fortsatt skal kunne tilby en unik læringsarena hvor unge mennesker kan utvikle seg både faglig og personlig i et trygt og inkluderende miljø som gir rom for kreativitet, refleksjon og danning.

Disse medlemmer mener folkehøgskolene spiller en avgjørende rolle i å gi ungdommer muligheten til å utforske sine interesser og talenter uten presset fra karakterer og eksamener. Dette er i tråd med Senterpartiets politikk om å fremme en skole som ser hele mennesket og ikke bare de akademiske prestasjonene.

Disse medlemmer støtter tiltak som kan styrke folkehøgskolenes posisjon og sikre deres fremtidige drift. Disse medlemmer mener det er viktig å sikre tilstrekkelig finansiering og rammevilkår som gjør det mulig for folkehøgskolene å fortsette sitt viktige arbeid med å utdanne og danne unge mennesker over hele landet. Disse medlemmer ser også verdien i å opprettholde og videreutvikle folkehøgskolene som en desentralisert utdanningsform som kan bidra til å styrke lokalsamfunnene.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at folkehøyskolene mottar et betydelig offentlig tilskudd. Det er derfor sentralt at folkehøyskolene driver godt, med klare ansvarsforhold og åpenhet om driften. Dette medlem er positiv til at det presiseres i loven at kravet om eksamensfrihet ikke er til hinder for at skoler kan legge til rette for at folkehøy-skoleelever tar videregående opplæring i fag som en del av kursopplegget.

Dette medlem vil understreke viktigheten av en mer hensiktsmessig og bedre prioritering på hele utdannelsesfeltet. Ressursene må i større grad gå til utdanningsretninger som bidrar til å dekke samfunnet og næringslivets udekkede behov for kompetanse. Dette medlem mener folkehøyskolene har en positiv rolle som et supplement til andre utdanningstilbud, og at de bidrar til mangfold og valgfrihet, men vil samtidig understreke at andre utdanningstilbud bør prioriteres.

Dette medlem mener at forslaget til ny lov gir et godt og oppdatert regelverk for folkehøyskolene, og støtter proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener at samfunnet blir bedre av å ha ulike skole- og utdanningstilbud, som legger til rette for varierte muligheter i hele landet. Folkehøyskolene har lang tradisjon i Norge, og har over mange år måttet endre og utvikle seg i tråd med samfunnsutviklingen. Folkehøyskolene i dag fremstår som et utmerket supplement til det formelle utdanningssystemet, og vil også i fremtiden spille en viktig rolle. Det er viktig at folkehøyskolene holder en høy kvalitet og har en tilgjengelighet slik at alle som ønsker det, kan søke seg inn. Ikke minst er universell utforming av lokaler nødvendig, slik at ikke fysiske barrierer holder motivert unge utenfor. Disse medlemmer vil i den forbindelse nevne planene om opprettelse av en egen folkehøyskole for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Nordland (Sjunkhatten). Dette ville kunne gi et tilbud til en gruppe som ofte faller utenfor.

Komiteens medlem fra Rødt mener at folkehøgskolene er et viktig tilbud for unge som vurderer noe annet enn jobb eller videre utdanning. Folkehøgskolene er en arena for å utvikle sosiale evner og samarbeid, så vel som personlig utvikling. Et år på folkehøgskole er for mange avgjørende for å hindre at man faller utenfor, og at man får venner og større sosialt nettverk inn i voksenlivet.

Dette medlem er bekymret for liten grad av universell utforming ved en stor andel av landets folkehøgskoler. Dette medlem ønsker derfor at skolene skal ha et særlig fokus på å legge til rette for personer med funksjonsnedsettelser, slik at også denne gruppen har en reell mulighet til å søke seg inn på den skolen de selv ønsker, uavhengig av funksjonsnivå.